Det å ha studert ved VID, uavhengig om du er fra Sør Afrika eller Sandnes, handler om at du har hatt muligheten til å spise lunsj sammen med og bli kjent med noen fra et annet land. At du har klart å løfte blikket fra din hverdag og din tradisjon. At du i din studietid har møtt noen som tenker og handler på en annen måte.
Da jeg var 19 år fikk jeg tilbud om å fullføre mellomfag i tysk i Tyskland. Jeg pakket koffertene mine og så meg aldri tilbake. Ikke i den forstand at jeg aldri returnerte til Norge, for det har jeg gjort, opptil flere ganger, men jeg oppdaget omfanget og mulighetene i begrepet internasjonalisering.
Det handler om læringsutbytte
Fra 2012 har jeg hatt arbeidsoppgaver knyttet til internasjonalisering som min arbeidshverdag, og i like mange år har jeg fulgt utallige debatter om internasjonalisering i høyere utdanning. Vi snakker om fordeler og ulemper. Og om læringsutbytte. Noen spør seg om studenter virkelig må se verden for å lære å være sykepleier, mens andre igjen poengterer at studenter som studer språk faktisk bør praktisere det. Diskusjonene er interessante, og veldige ofte peker de også på en del poenger vi må ta på alvor. For hva gjør vi egentlig med spørsmålet Greta Thunberg stiller oss alle?
Når jeg leser debattinnleggene i Khrono eller andre steder, hender det at jeg noen ganger spør meg selv om vi har hodet klart. Kunnskapsdepartementet sin målsetting om 20% studenter på utveksling virker svimlende, og statistikken på hvem som er best i klassen overskygger noen ganger både læringsutbyttet og studentenes personlige historier om personlig vekst og modning.
Internasjonalisering er mer enn mobilitet
Men er dette alt? Er det dette som er internasjonalisering? At studenter har minst et opphold på over tre måneder utenfor Norge? Selv om jeg er en forkjemper for nettopp det og sikkert kunne skrevet minst to blogginnlegg kun om læringsutbyttet ved praksis i utlandet, handler likevel internasjonalisering for meg om noe mer enn mobilitet. Internasjonalisering er viktig for en institusjons kvalitetsutvikling og omdømmebygging, men for meg handler det i like stor grad om å løfte blikket og se utover.
Internasjonalisering handler om at vi evner og se andre enn oss selv, og for meg er det også dette som er I`en i VID; det at VID engasjerer seg globalt gjennom internasjonal kunnskapsutvikling, solidarisk samhandling og bærekraftig virksomhet.
Moses kom til Norge i 1866
Allerede i 1866 ble Zibikjana Kadu Moses fra Zululand tatt opp som student ved Misjonsskolen i Stavanger og den historien ønsker jeg at vi skal vi ta vare på. I samarbeid med det norske misjonsselskap og private givere kan VID fremdeles gi tilbud om utdanning til studenter fra partnerinstitusjoner i det globale sør. I møte med disse, og i møte med studenter som gjennom Erasmus+ stipender eller privat finansiering kommer til VID, tenker jeg at internasjonalisering også handler om at VID utvikler campuser som inviterer til samspill mellom norske og internasjonale studenter.
At det å ha studert ved VID, uavhengig om du er fra Sør Afrika eller Sandnes, handler om at du har hatt muligheten til å spise lunsj sammen med og bli kjent med noen fra et annet land. At du har klart å løfte blikket fra din hverdag og din tradisjon. At du i din studietid har møtt noen som tenker og handler på en annen måte.
Må ha undervisning på engelsk
Internasjonalisering hjemme blir ofte nevnt i sammenhenger hvor man diskuterer internasjonalisering av høyere utdanning, men begrepet blir ofte hengende litt i luften. Det handler i bunn og grunn om at man også skal ha internasjonalisering på tapetet hjemme på vår egen campus.
Gjennom litteratur, gjesteforelesere eller annet. I denne sammenhengen tenker jeg at internasjonalisering i VID også handler om å åpne klasseromsundervisningen vår opp for innreisende studenter slik at de kan erfare det norske utdanningssystemet sammen med våre egne studenter. Det betyr at vi i perioder må kunne undervise på engelsk. På denne måten kan også de av våre studenter som ikke ønsker eller ikke kan ta et semester eller en praksisperiode i utlandet, også få internasjonale input og kanskje også konstruktive tilbakemeldinger på sin utdanning.
Er mobilitet alt? Nei. Internasjonalisering med et solidaritetsblikk handler også om kapasitetsbygging. Vi må oftere stille oss spørsmålet om hvordan VID kan samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner eller andre relevante organisasjoner for å gi videre noe av det vi har bygget opp, slik at også studenter i andre land kan få god og relevant utdanning. Klarer vi å tenke at vi også skal dele av vår forskererfaring? Kan vi forske sammen med noen fra et annet land og en annen tradisjon? Kan vi utvikle lærebøker og undervisningsmoduler sammen?
VID inn i ny universitetsallisanse
28 februar i år gikk VID inn i verdibasert europeisk universitetsallisanse som har til formål å fremme felleskap og sosial inkludering i samfunnet. Alliansen har navnet “European University Alliance for integration, inclusion and involvement” Gjennom alliansen har VID forpliktet seg til å bidra til å utvikle en felles utdanningsstrategi med koblinger til bade forskning og innovasjon og med et nært samarbeid med arbeids-og sammunsliv.
Målet er å bidra til å skape ett, europeisk høyere utdanningsområde med svært fleksible, integrerte og grenseoverskridende studieprogrammer, hvor bade fysisk og virtuell mobilitet vil inngå. I tillegg til dette, vil også alliansen arbeide for mulighetene for å sammen utvikle komplementerende utdanning til migranter som står utenfor arbeidslivet i de respektive landene. Ideen er en videreutvikling av VIDs samarbeid med Oslo kommune, hvor sykepleiere som har fått avslag på sin autorisasjon får komplementerende utdanning fra VID.
Nettopp fordi internasjonalisering handler om å løfte blikket og om å se andre, her hjemme så vel som der ute.
Kommentarer (1)