Verdier og digitalisering i Koronaens tid

Nedstengingen ser ut til å forsterke endringer innen høyere utdanning. Blant annet en økende søken etter klassiske og humanistiske verdier – men på nye og digitale plattformer

Koronaviruset satte håndbrekket på i de fleste bransjer da verden stengte ned i løpet av noen korte senvinteruker, og det gjaldt også for universiteter og høgskoler. I dag føles det som en evighet siden ungdommer fylte auditorier, klasserom og kantiner med engasjement og kritiske spørsmål. Hva har skjedd med studenter og professorer i løpet av det halve året som nå har gått? Har Covid 19 satt varige spor knyttet til undervisning og studentens søken etter mening og verdier i utdanningene?

Opp ned på tradisjonell undervisning

Nedstengningen av Norge snudde opp ned på mye av den tradisjonelle undervisningen i høgskolesektoren. Professorer og lektorer måtte over natten lære seg ny-ord som Zoom, breakout rooms og Canvas Studio. Fordypning innen vitenskapsteori og hermeneutikk måtte vike plass for nettleksjoner og e-læringsdidaktikk. De fleste av oss som forsøkte å organisere kaoset ble overrasket. Å være professor i teologi med fordypning innen to tusen år gamle tekster var ikke til hinder for å være en god pedagog på digitale plattformer. En god lærer er nå en gang en god lærer – med kritt foran en tavle eller med hodetelefoner foran studenter i små bokser på skjermen.

Mindre stryk og frafall

Hvordan gikk det så med de dystre spådommene knyttet til studentenes evne til å takle isolasjon og hjemmekontor på trange hybler? Det er antagelig for tidlig å svare utfyllende på det spørsmålet, men noen indikasjoner har vi fått. Enkeltfortellinger viser at ensomheten har vært tung å bære. Samtidig viser foreløpig statistikk at det har vært mindre stryk og mindre frafall enn normalt på flere studiesteder.

I en undersøkelse gjennomført blant tusen studenter ved VID vitenskapelige høgskole sier halvparten av studentene at de er fornøyde eller svært fornøyde med læringsutbyttet de har hatt av videoforelesninger spilt inn av lærerne. Litt over enn en tredjedel sier at nettleksjonene har motivert til økt studieinnsats og omtrent en fjerdedel sier at den digitale undervisningen har ført til at de har jobbet mer med studiene enn de ellers ville ha gjort.

Savner faglig og sosial kontakt

Samtidig savner studenter naturlig nok faglig og sosial kontakt med medstudenter, og de savner konkrete tilbakemeldinger fra lærerne. Noen vil ha mer direktesendt undervisning mens andre vil ha høyere kvalitet på forelesernes forsøk på å lage populærvitenskapelig talkshow fra loftstua. Det mest interessante funnet i undersøkelsen er likevel at læring i overraskende stor grad har funnet sted på nye og varierte måter. Det minst overraskende er at studenter er like forskjellige som resten av oss. Noen vil være tilstede i et virtuelt klasserom hvor de kan ha digital interaksjon i sanntid, andre liker pedagogisk gjennomtenkte videoforelesninger hvor de kan se ting om igjen og lære i sitt eget tempo.

Blir det varige endringer som en følge av Koronaen?

Det store spørsmålet gjenstår: Har Koronaen så langt skapt varige endringer for utdannings-Norge? På noen områder, helt klart. Som hos min ovenfor nevnte professor-kollega som etter eget utsagn så ned i gulvet på hver fagdag om digital undervisning, i håp om at det skulle gå over. Da han i mars innså at nettleksjonene hadde kommet for å bli snudde han seg rundt og ble i løpet av kort tid en av institusjonens mest produktive og verdsatte e-lærere.

En ny søken etter klassiske verdier

Enda mer interessant er det at Koronaviruset ser ut til å forsterke noen endringer blant studenter som er så markante at samfunnsforskere kaller det «tunge trender». En slik trend er søken etter klassiske verdier og studier som stiller spørsmålstegn ved hvordan voksengenerasjonen har forvaltet samfunnet. Ved universitetet i Oslo var høstens store søknadsvinner et årsstudium i filosofi som var nesten like vanskelig å komme inn på som profesjonsstudiet i medisin. Ved universitetet i Stavanger var den store overraskelsen de høye søknadstallene til et nytt bachelorstudium i psykologi.

Ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger, som har undervist teologistudenter siden 1843, tidligere under navnet Misjonsskolen og Misjonshøgskolen, måtte opptaksansvarlig sjekke høstens søknadstall flere ganger. Mer enn femti studenter hadde søkt om å studere gresk. Ikke moderne gresk som en forberedelse til at reiseforbudet til de greske øyer skal opphøre - men koinégresk, språket som det Nye Testamentet er skrevet på. De fleste av disse studentene ville i tillegg studere på nett, gjennom skolens fleksible utdanningstilbud, flex-teol.

Klassiske og humanistiske verdier på nye plattformer

Det kan se ut som om Koronaen har forsterket to trender som i utgangspunktet kan virke som de er motstridende. For det første en søken etter klassiske og humanistiske verdier som kan hjelpe en ny generasjon unge til å finne svar på de store spørsmålene i livet. For det andre at denne søken nå foregår på nye og digitale plattformer.

Innen høyere utdanning er spørsmålet om vi fremover vil klare å levere utdanninger som møter behovet for å forstå og takle nye former for humanitære kriser? Vil vi klare å levere på det som studentene oppfatter som relevante verdier i koronaens tid? Og vil vi klare å lage fleksible utdanningstilbud som dagens studenter etterspør? Svaret på disse spørsmålene får vi kanskje først når de stilles VID-studentene etter greskeksamen i desember.