.jpg)
Kjære studenter! Gratulerer med plass som student ved VID!
Jeg tenker at denne første dagen som student er en dag for spenning og hvor det er mye nytt å forholde seg til. Jeg regner med at dere sitter med mange spørsmål og en liten uro i kroppen for hva som venter dere nå. Noen kommer rett fra videregående, andre har hatt et år der de har gjort noe annet, andre tar utdannelsen nå noe senere i livet, mens andre igjen har kanskje studert noe annet før de kommer til VID.
Men felles for de aller fleste av dere, er at dere kjenner på noe av den samme spenningen:
Hva betyr det å være student?
Det mangler ikke på ubesvarte spørsmål en slik dag. Og slik skal det vel være. Vi skal kjenne på denne spenningen. Og det kan kanskje hjelpe å vite at alle de andre også lurer på akkurat det samme, og ikke minst: Er det noen som vil være sammen med meg og som jeg kan bli kjent med?
Det som er helt sikkert, det er at de tre åene som ligger foran deg kommer til å forme deg,- på en aller annen måte. Du vil ikke være den samme når du er ferdig med studiene dine her om tre år. Å studere gjør noe med deg. Heldigvis! Ellers hadde kanskje ikke vært så mye vits i å studere.
For et studie vil gjøre noe med deg!
Og da blir spørsmålet: Hva vil du at disse årene skal gjøre med deg? Hva tenker du skal være viktig for deg, både som student og som yrkesutøver?
Når vi stiller slike spørsmål, så begynner vi å nærme oss det som vi kaller verdier. Hva er det som skal være viktig for oss? Hva er det som betyr noe i møte med andre mennesker? Hva tenker vi er viktig? Er det tilfeldigheter som gjør at du mener det og det er viktig? Eller er det tilfeldig at du mener som du gjør? Eller er du kjempebevisst på hva som skal bety noe i ditt liv og for dine valg? Eller blir det hele til i den enkelte situasjon som du er oppe i.
For mange av oss blir det gjerne en kombinasjon av disse. Noe er kanskje tilfeldig, noe blir kanskje til i situasjonen vi kommer i, mens noe har vi et svært bevisst forhold til.
Det som er hovedpoenget, det er at vi alle har dette «noe» med oss, bevisst eller ubevisst. Og det er kanskje noe av det spennende med å begynne på et nytt studie, at du kan bli kjent med dette «noe» hos andre som kanskje har andre holdninger og meninger enn dine egne.
Og dette «noe», som vi alle har med oss, det har kanskje større betydning enn det vi ofte tenker over. Det kan få konsekvenser for hvordan vi er mot oss selv, hva vi tenker om oss selv, hva vi tenker om andre, hva vi ønsker å være for andre og ikke være for andre. Det er verdier som ligger i bunn for våre liv, og som får konsekvenser for hvordan vi er.
Kanskje du har fått med deg verdier hjemmefra som det ikke er så lett å rømme unna, og som gjør noe for hvordan du er mot andre. For eksempel: Hvis du har lært at det er galt å lyve, så vil du kanskje ha høyere terskel for å lyve, og du vil forvente det samme av de som er rundt deg. Det er en verdi som plutselig farger en hverdag!
I forrige uke var jeg å så Rocketman på kino. En flott film av en stor melodimaker: Elton John. Og jeg gjorde meg noen refleksjoner... Hvordan kunne en så gudbenådet kunster komme så skeivt ut, bli offer for menneskene rundt seg, og ikke klare å holde på det gode både i kunsten og i seg selv? Han hadde en krevende barndom i forhold til det å bli sett og akseptert, og kanskje han manglet en grunnleggende verdi som vi alle ønsker å gi barna våre: Selvrespekt. At du er elsket og verdifull. Også manglet dette grunnleggende, og han ble lett et offer for de rundt ham.
Jeg er oppvokst med å seile joller. Da vi var små, lekte vi ofte med båtene, og en av de tingene som vi utforsket en del, var å dra opp kjøen slik at vi seilte uten kjøl. Gikk det særlig bra? Ja, så lenge det var medvind. Da fikk vi ekstra fart fordi det ikke var noe som streket. Når det blåste i ryggen på, så gikk det unna som bare det.
Men livet er dessverre ikke alltid medvind, verken på jobb, med kjærester eller seilbåter. Og da er kjølen god å ha, for når den ble satt ned igjen, så kunne vi som guttunger bruke kjølen sil å krysse opp mot vinden, til å utnytte den vinden som var til fordel for oss. Og verdiene våre er en slik kjøl i livet. De hjelper oss til å ta valg, verdiene våre hjelper oss til å ikke bare bli offer for vinden slik at vi alltid må gå med vinden, men at vi kan klare å håndtere livet og de utfordringer vi møter, uansett hvilken vei det blåser rundt oss.
Og det krever litt mot å gå inn i disse større spørsmålene, både i våre egne liv, og de utfordringer som blir gitt deg i studiene. For du legger nå ut på en reise der du vil møte mange store spørsmål.
Jeg vet ikke om dere leser Lunch, men det er en tegneserie med en hovedperson Kjell med et ego som går ut over det normale, for å si det forsiktig. I en av stripene, så kaller sjefen ham inn til medarbeidersamtale, og ønsker å ta Kjell med på de store spørsmålene i livet: «I dag, Kjell, skal vi snakke om de store spørsmålene i livet. Hvem er du? Hvor kommer du fra? Hvor skal du?» «Kjell, dass, kantina», svarer Kjell.
Slik kan vi redusere de aller største spørsmålene, og kanskje unngå de aller største spørsmålene i livet, ved å gjøre de så små som mulige. Men jeg er ikke sikker på at vi vinner noe på det. For de store spørsmål hører med til det å være menneske.
Jeg tenker at du i dag sitter på en invitasjon. En invitasjon som går i litt ulike retninger: En invitasjon til å få seg nye venner og få være en del av et fellesskap. De personene som du møter i sturidetiden, de blir ofte venner for livet. De blir en del av ditt nettverk som du kan ha gjennom hele livet, både som fagpersoner, men ikke minst som venner. Vennskap jeg fikk i min egen studietid, de har jeg fortsatt, selv om vi jobber på ulike steder og i ulike sammenhenger. Så du har i dag en invitasjon til vennskap og fellesskap.
Den andre invitasjonen er kanskje mer selvsagt når du starter på et studie,- det er en invitasjon til kunnskap. Du begynner på en utdannelse, og det må ligge et solid og godt faglig nivå i bunnen av alle utdannelser, ikke minst innenfor helse- og sosial. Så du sitter i dag på en invitasjon til kunnskap! Bruk den, og ikke tenk at du skal lære alt «den lette vei»!
Det tredje er at du sitter på en invitasjon til en reise mot deg selv. Du vil kanskje bli utfordret på egne holdninger og tanker, du må kanskje reflektere over situasjoner som ikke er kjent for deg og som krever mye av deg. Du vil møte mennesker i situasjoner som du synes kan være vanskelige. Og da blir du utfordret på egne holdninger, på egne verdier, på egne fordommer.
Når du gjennom disse studiene blir invitert nettopp til å våge å møte disse sidene hos deg selv, så grip den sjansen, og ta grep om egne holdninger og verdier, og ikke bare la vinden føre deg av sted.
VID er en diakonal institusjon. Hva betyr det? er det sikker mange av dere som spør seg. Og det er et godt spørsmål: Hva betyr nå det?
For oss som eiere er det viktig at VID løfter opp verdier i samfunnet. Verdier skal være viktig og avgjørende for denne institusjonen. Det er noe av det den er grunnlagt på, og det er derfor vi ønsker å videreutvikle VID, fordi vi mener at de verdiene som vi står for, er viktig både for samfunnet og for enkeltmennesker.
Det betyr at denne institusjonen vil løfte opp menneskets uendelige verdi. At det ikke er likegyldig hva vi mener om mennesket. Hvis vi mener alle mennesker har en uendelig verdi, vil det ha konsekvenser for hvordan vi møter det enkelte mennesket. Vi tenker at hvert enkelt menneske er skapt og villet, og at ingen er overflødige.
Hvis du mener akkurat dette- hvilke konsekvenser kan det ha i møte mennesker som trenger oss?
Det betyr at denne institusjonen vil løfte frem helhetlig omsorg. Det er en økende utfordring innenfor dagens samfunn og dagens medisin med stadig høyere grad av spesialisering. Har du et kne som plager deg, så er det kneet som plager deg, og du får en diagnose og hjelp av noen som kan kne. Men det kan godt hende at hvis du har vondt et sted, så kan det også henge sammen med andre ting i livet. Og etter hvert som vi blir eldre, så henger flere og flere lidelser sammen. Her trenger vi fagpersoner som løfter blikket og som våger å se over profesjoner og spesialiteter, og fokusere på mennesket med hele seg: fysisk, åndelig, mentalt, sosialt.
Denne helhetstenkningen er inspirert av Jesu møte med mennesker. Jesus så mennesker som det de var, og så det med et blikk som ga oppreisning, som ga fysisk helbredelse og som ofte ga en ny start. Jesu møte med mennesker er anti- krenkende. Han bøyde seg ned, på tross av rase, religion, stand i samfunnet, og spurte «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Det er diakoniens spørsmål. Ikke ovenfra og ned. Men i øyehøyde, også når mennesker ligger nede.
Derfor, kjære studenter! Lykke til på reisen. Reisen mot felleskap og nye venner, mot fagkunnskap og profesjonalitet, og ikke minst lykke på reisen mot deg selv og ditt eget liv. La deg utfordre!
Og til slutt vil jeg lese opp Frans av Assisis bønn,- som jeg vil kalle en diakonal bønn.
Frans av Assisi var en rikmannssønn som oppga egen rikdom for å tjene de aller svakeste og fattigste. Og den nåværende pave, Pave Frans tok navnet sitt etter ham. Pave Frans har ved flere anledninger sagt at vi må våge å møte blikket til våre medmennesker. Vi har lett for å vike blikket nå vi møter tiggeren eller den utstøtte. Våge å møte blikket! Det gir verdighet og stiller oss selv til ansvar.
Herre!
Gjør meg til et redskap for din fred.
La meg bringe kjærlighet der hatet råder.
La meg bringe tilgivelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet råder.
La meg bringe tro der tvilen råder.
La meg bringe sannhet der villfarelse råder.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel råder.
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske.
For det er gjennom å gi at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse.
Og det er ved å dø at man oppstår til det evige liv.
Lykke til med spennende studier!
Ingen kommentarerer enda
La oss få vite hva du tenker