KRONIKK: Når VID vitenskapelige høyskole ønsker de første studentene med utviklingshemming velkommen i Stavanger, er det en historisk dag både for VID og kunnskapsnasjonen Norge.

36 prosent av befolkningen hadde i 2021 utdanning på universitets- og høyskolenivå, ifølge ytrings­frihets­kommisjonens rapport som nylig ble publisert. Retten til utdanning er en menneskerett som alle i utgangspunktet skal ha like muligheter for å ta nyte godt av. Samtidig er utdannings­systemet preget av tydelige både inkluderende og ekskluderende mekanismer.

Et gjennombrudd

Torsdag 1. september åpner høyskole­utdanning i menneske­rettigheter for studenter med utviklings­hemming ved VID vitenskapelige høyskole, Stavanger. Mandag 5. september åpnet dette utdanningsprogrammet i Oslo. Dette blir landets første høyskoleutdanning for denne målgruppen.

For å kunne søke høyere utdanning i Norge skal søkere, som en hovedregel, ha eksamen fra videregående skole. Det finnes et unntak i loven, den som har realkompetanse kan i noen tilfeller tas opp på universitets- eller høyskolestudier. Men som blant andre idrettsutøveren Katelyn Garbin peker på i et intervju med NRK i 2019, har personer i Norge med utviklingshemming ingen mulighet til å søke høyere utdanning.

Likestilling og like muligheter er både konkret politikk og en verdi samfunnet bygger institusjoner på. Samtidig setter barrierer i utdanningssystemet noen personer og grupper helt på sidelinjen. Hindringene som møter personer med utviklingshemming, begynner allerede i barnehage og grunnskole. Disse barna og elevene møtes med få forventninger til hvilke muligheter de kan ha i livet.

Hovedmotivasjonen for å utvikle et utdanningsprogram for denne målgruppen, i samarbeid med Oslo kommune og Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), er å styrke menneskerettighetssituasjonen for personer med utviklingshemming.

Utdanning er viktig for utvikling

I FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slås det fast i artikkel 24, femte ledd: «Partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til høyere utdanning, yrkesrettet opplæring, voksenopplæring og livslang læring uten diskriminering og på lik linje med andre. For dette formål skal partene sikre rimelig tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne.»

Norge signerte konvensjonen i 2007 og ratifiserte den i 2013.

I den offentlige utredningen «På lik linje» anbefales det å sette i gang forsøks­ordninger med et særlig tilrettelagt studietilbud ved universitet eller høyskole for personer med utviklingshemming. Funksjonshemning som hindrer deltakelse, oppstår i menneskers møte med omgivelsene. Et utdanningssystem som ikke er tilrettelagt for å møte behovene for personer med kognitiv funksjons­nedsettelse, er dårlig rustet til å gi disse elevene likeverdig utdanning ut fra egne forutsetninger. Dermed blir høyere utdanning en stengt arena for disse borgerne.

Høyere utdanning i alle dens former er en viktig arena for å sikre personlig utvikling og kvalifisering til arbeidsmarkedet. For mange er studietiden en viktig formativ periode i livet, der en i tillegg til å tilegne seg kunnskap knytter viktige relasjoner, blir mer selvstendig og får utfolde seg i en friere læringssituasjon enn tidligere.