Samiske interesser trues av grønn kolonialisme

RETTIGHETSKAMP: Menneskerettighetsbrudd, det grønne skiftet og forsoning er viktige temaer når samene 6. februar feirer sin nasjonaldag.

Samenes nasjonaldag feires over hele Sápmi den 6. februar. Det er gledelig at dagen markeres av stadig flere universiteter, høgskoler, kommuner, menigheter og andre samfunnsaktører. Datoen faller sammen med dagen da det første samiske landsmøtet startet og som fant sted i Metodistkirken i Trondheim 6. februar i 1917. Dette var første gang i historien at nord- og sørsamer samlet seg til et stort møte for å drøfte felles samiske problemstillinger over nasjonalstatsgrensene.

I opptakten til dette møtet hadde samer opplevd at deres kultur og næringsgrunnlag var truet. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet, som samlet over hundre deltakere - derav en stor andel kvinner. Rettighetsspørsmål var en av flere viktige saker på dagsorden, både den gang og i dag.

Det er i underkant av fire måneder til Sannhets- og forsoningskommisjonen i Norge skal levere sin sluttrapport. Kommisjonens mandat er å gjøre en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kommisjonene skal videre undersøke virkningene av fornorskingspolitikken og de ettervirkningene man ser i dag. Sluttrapporten skal også foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

Mange vil kanskje bli overrasket over hvor sterke etterdønningene etter fornorskningen fortsatt er både blant samer, kvener/ norskfinner og skogsfinner. Mye tyder på at rapporten også vil omhandle den stadig økende nedbyggingen av naturen i viktige samiske reinbeiteområder. Fosensaken er en verkebyll sett i lys av fremtidige prosesser knyttet til sannhet og forsoning.

Fosendommen ble fattet i Høyesterett den 11. oktober 2021, og slo fast at konsesjonen til ekspropriasjon og drift av vindkraftanlegget i Roan og Storheia midt i sentrale reindriftsområder på Fosen var ugyldig, og i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Vindturbinene står imidlertid fortsatt, til tross for at konsesjonen til vindkraftanlegget er kjent ugyldig, og dermed aldri skulle vært bygget. Tilliten mellom samene og myndighetene er sårbar så lenge menneskerettighetsbruddene fortsatt pågår på Fosen. Det grønne skiftet skyves foran i de fleste inngrepssaker knyttet til for eksempel vindkraft og gruvedrift, med omfattende nedbygging av naturen som konsekvens. Man kan spørre seg om grønnvaskingen av denne type industriprosjekter er blitt vår tids form for kolonialisme i samiske områder, en grønn kolonialisme. Flere vil hevde det.

Under årets filmfestival i Tromsø (TIFF) var åpningsfilmen «Ellos eatnu - La elva leve» regissert av Ole Giæver. Denne filmen forteller den viktige historien om demonstrasjonene mot utbyggingen av Alta/Kautokeino vassdraget på slutten av 1970-tallet. Altasaken fikk stor betydning for etableringen av Sametinget i 1989. I filmen følger vi hovedpersonen Ester som lever i ei tid preget av mye fortielse om samisk historie, kultur og identitet, men samtidig også en større synliggjøring av samene gjennom samepolitiske prosesser og demonstrasjonene som fant sted som følge av Altasaken.

Hovedrolleinnehaveren er musikeren Ella Marie Hætta, som samtidig med innspillingen av filmen deltok i protestleiren mot Nussir ASAs omdiskuterte etablering av kobbergruve med sjødeponi i Repparfjord.

Teltleiren i Repparfjord ble etablert av Natur og ungdom, Naturvernforbundet og en rekke lokale og tilreisende aksjonister for å vise motstand mot gruveetableringen som vil føre til store negative konsekvenser for denne nasjonale laksefjorden og for reindriften i området. Det er svært kort vei mellom filmen «Ellos eatnu- La elva leve» og dens aktualitet i pågående utbyggingssaker i samiske områder den dag i dag.

Vern om skaperverket og kamp for rettferdighet fortsetter å være del av kjernen i diakonien. Forsoning er en prosess hvor nye holdninger og handlinger er nødvendige for enhver reell forsoningsprosess. Året 2023 blir et viktig år i så måte.

Læhkoeh biejjine! Vuorbbe biejvijn! Lihkku beivviin! Hyvvää juhlapäivää! Gratulerer med dagen!

Saken var først publisert i papirutgaven av Vårt Land, 06. februar 2023.