Mellom 2015 og 2018 mottok og bosatte Norge over 32.000 flyktninger fra Asia og Tyrkia[i], som er den største innkommende kohorten landet har hatt. Nå har de fleste flyktningene fra denne perioden fullført introduksjonsprogrammet, som har til hensikt å gjøre dem rustet til å komme inn på det norske arbeidsmarkedet. Tall fra SSB[ii] viser likevel at de fleste kommunene ikke har nådd det nasjonale målet for introduksjonsprogrammet, som er at 70% av deltakerne skal være i jobb eller utdanning innen to år etter endt program.
August 2019 mottok Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) ved VID finansiering fra Universitetsfondet i Rogaland til et treårig prosjekt kalt «Mellom Ambisjon og Virkelighet: arbeidsmarkedstilknytning blant nylig ankommende flykninger i Rogaland, Norge». Målet med prosjektet er å undersøke migrasjonserfaringene til nyankomne flyktninger knyttet til etablering i Norge og deltakelse i det norske arbeidslivet. Vi kombinerer kvalitative og kvantitative metoder i prosjektet, og samler data fra flere instanser som er involvert i ulike deler av prosessen, helt fra flyktningenes ankomst, gjennom introduksjonsprogram og videre inn i eventuelt arbeid eller utdanning. Vi intervjuer, gjennomfører deltakende observasjon, bruker registerdata, samt en spørreundersøkelse. Så langt har vi gjennomført over 40 dybdeintervjuer med asylsøkere, flyktninger, ansatte fra flyktningetjenestene og NAV, samt aktører fra sivilsamfunnsorganisasjoner. Og i forrige uke lanserte vi spørreundersøkelsen.
Spørreundersøkelsen
Selv om flere studenter fra VID kan være mer kjent med å bruke intervju som metode, er kvantitative data fra spørreundersøkelser også viktig informasjonskilde i sosiale og politiske studier. Kvantitative metoder mangler nyanserte historier og dybden kvalitative intervjuer gir, men dekker derimot en større bredde av målgruppen og er viktig for å oppdage mer overordnede mønstre. En spørreundersøkelse tar vanligvis mindre enn 15 minutter å fylle ut, og den tillater kun svar på forhåndsbestemte spørsmål. Datamaterialet man får fra hundrevis, noen ganger tusenvis av svar, er imidlertid viktige resultater man ellers ikke ville fått tilgang på gjennom intervju.
I utformingen av spørreundersøkelsen har vi hentet inspirasjon fra to store studier fra Storbritannia og Tyskland som omhandler flyktninger. Undersøkelsesdesign er en omfattende oppgave, mye på grunn av kompleksiteten i utformingen samt tekniske utfordringer. Et spørreskjema må holdes kort og konsist for å oppfordre respondentene til å fullføre undersøkelsen (gjennomføre helt til det endelige spørsmålet), og sikre at kun nødvendige spørsmål blir stilt. Alt fra hvilket type svar (lang, kort, multiple choice etc.), rekkefølgen på de ulike spørsmålene og svaralternativer, ble derfor nøye gjennomtenkt.
Oversettelse er mer enn bare språk
En annen viktig del av å utarbeide spørreundersøkelsen, var å oversette skjemaet for å nå de respondentene vi ønsket å tiltrekke oss. Arabisk virket som det åpenbare valget da dette språket snakkes av flertallet i målgruppen[iii]. Oversettelsen ble gjennomført av en med arabisk som morsmål, som også selv er nylig ankommet flyktning i Norge. Skjemaet ble deretter testet i en liten gruppe potensielle respondenter, både menn og kvinner. Noe vi fant spesielt interessant i denne prosessen, var å oppdage at oversettelse handler om mer enn bare ord. Vi støtte på utfordringer knyttet til små detaljer i redigeringen, som å finne riktig tastatur, samt justering fra høyre til venstre i tekstbehandlingsprogrammer. Det fikk oss til å reflektere over vest-europeiske språks dominans og de sterke implikasjonene som finnes både i formatet og verktøyene i det digitale språket.
Å nyttiggjøre Facebooks algoritmer
Etter nøye redigering var neste utfordring å finne en måte å formidle spørreundersøkelsen på. De siste årene har det å bruke sosiale medier som eksempelvis Facebook, dukket opp som en ny forskningsmetode for å få tilgang på utvalgte målgrupper[iv]. Denne metoden nyttiggjør seg sosiale mediers omfattende dekning, og den velutviklede algoritmen kan tiltrekke aktuelle respondenter. Restriksjoner som følge av pandemien har gjort det vanskelig å samles, noe som gjorde det enda mer aktuelt å teste sosiale medier for å nå målgruppen. Prosessen har lært oss mye om hvordan et kraftig markedsføringsverktøy som Facebook kan brukes i akademisk forskning.
Etter måneder med teamarbeid ble MAVI-undersøkelsen endelig lansert sist fredag (21. mai). I løpet av bare en uke har Facebook-annonsen nådd mange i målgruppen, og spørreundersøkelsen har allerede generert over 300 svar. Første trinn i annonsekampanjen på Facebook varer i fire uker. Inntil da evaluerer vi metoden og avgjør om vi trenger flere runder, eller om den skal utvides til andre språk.
Kjernen i denne spørreundersøkelsen er ikke bare eksperimentering med mulighetene sosiale medier tilbyr. Vårt grunnleggende mål er å finne tall og mønstre bak migrasjonserfaringene til nye medlemmer i det norske samfunnet, slik at forskningen bidrar til å fremme politikk som effektivt støtter dem på veien til å etablere et godt liv i Norge.
Du kan også hjelpe!
Du kan også hjelpe til i prosjektet vårt! Hvis du vet om noen som har kommet til Norge som flyktning etter 2014, snakker arabisk og ønsker å delta i undersøkelsen vår, kan du sende dem denne lenken. Eller den engelske versjonen her. Minn dem på å gjennomføre hele undersøkelsen slik at de får sjansen til å vinne en av fem iPader!
Du kan også finne ut mer om MAVI-prosjektet her.
[i] SSB Dataset 08376: Personer med flyktningbakgrunn, landbakgrunn, og år, hentet 26th May 2021.
[ii] Tall hentet fra SSB gjennom rapporten «Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2017» (Olsen, 2019)
[iii] Arabisk er det offisielle språket i Syria, Somalia, Sudan og Irak, land hvor hovedvekten av nyankomne flyktninger kommer. Grunnet høye kostnader knyttet til å oversette spørreundersøkelsen, har vi kun prioritert arabisk oversettelse på dette tidspunktet.
[iv] Som denne nylige studien av Potzshke and Braun (2017) om polske migranter i fire land. Se Pötzschke, S., & Braun, M. (2017). Migrant Sampling Using Facebook Advertisements: A Case Study of Polish Migrants in Four European Countries. Social Science Computer Review, 35(5), 633–653. https://doi.org/10.1177/0894439316666262
Ingen kommentarerer enda
La oss få vite hva du tenker