Istedenfor tilbake til «normalt»

Et øyeblikksbilde

Det er ett år siden smitteverntiltakene ble innført i Norge og de brå omleggingene føles allerede lenge siden. Bilder av folketomme gater og nedstengte lokaler er blitt den nye normalen. Tre måneder etter det første dødsfallet ble rapportert i Wuhan, sendte professor Karen M. Staller ut invitasjonen til et spesialnummer av Qualitative Social Work, som skulle handle om sosialt arbeid under den pågående pandemien. Hun etterspurte korte, refleksive essay om innvirkningen COVID-19 hadde på sosialt arbeid i den tidlige fasen av pandemien. Målet var å samle disse erfaringene og opplevelsene i sanntid. Ønsket var å vise verdien av kvalitativ forskning og det globale fellesskapet. Hun ville gi akademikere en mulighet til å opprettholde publisering, spesielt kvinner, småbarnsforeldre, midlertidig ansatte og andre grupper som pandemien rammet skjevt.

Lurer du på hvordan sosialt arbeid ble påvirket av COVID-19? Forskere fra VID og University of Michigan har samlet refleksjoner om sosialt arbeids omstilling til pandemien fra hele verden. Samlingen omfatter fortellinger fra praktikere, undervisere forskere, studenter og tjenestemottakere. Temaene spenner fra arbeid med for tidlig fødte og surrogatbarn, til bostedsløse, migranter og LHGBTI+, digital terapi og undervisning, ensomhet, sorg, palliativt arbeid og globale forskjeller – politiske, sosiale og økonomiske – bare for å nevne noe.

Respons fra hele verden

Responsen var overveldende: 174 bidrag fra 35 forskjellige land og alle kontinenter bortsett fra Antarktis. For å gjøre arbeidet håndterbart, ble Briana Starks og undertegnede ble med i redaksjonen. Gjennom ukentlige møter over en periode på seks måneder behandlet vi manuskriptene, og skrev redaksjonelle introduksjoner. Vi så på arbeidet som kvalitativt forskningsprosjekt, der vi analyserte og kategoriserte, med mål om å beskrive mangfoldet. Resultatet er et dobbeltnummer av QSW publisert i mars 2021 som inneholder 84 essays gruppert i 11 seksjoner basert på temaene vi fant. Følgende avsnitt er en kort presentasjon av temaene, men som på ingen måte yter rettferdighet til det omfattende materialet.

Skjønnheten i udyret: Meditasjon og kunst i sosialt arbeid

Flere av bidragene tok tak i eksistensielle temaer som utmattelse eller ensomhet, eller søkte å finne det vakre i tragedien. Noen var inspirert av poesi eller romaner. Andre inkluderte kunst laget av forfatteren selv, studenter eller tjenestemottakere, som poesi, foto eller malerier.

Refleksjoner omkring hjemmets betydning i sosialt arbeid

En annen bunke essay reflekterte over hjemmets betydning i sosialt arbeid. Som sosialarbeidere vet vi at ikke alle har et hjem, og at hjemmet for enkelte kan være et utrygt sted, eller et sted man er forvist fra. Hvilke konsekvenser har det når myndighetene så ber deg om å holde deg hjemme?

Kompleks sorg og sammensatte tap

Pandemi innebærer sorg. Essayene i denne delen av spesialnummeret tar for seg ulike former for sorg, og hvordan pandemien har begrenset både personlig og profesjonell håndtering av sorgreaksjoner knyttet til tap av kjære, og mulighetene for å sørge i ulike kulturelle praksiser. Samtidig viser den også mangfoldet av tap knyttet til pandemien.

Pandemiens retorikk

Temaet om pandemiens retorikk tar særlig for seg hvordan språket ble påvirket av pandemien. Essayene beskriver hvordan fenomener som berøring ble vitenskapeliggjort. De viser hvordan krigsmetaforer og betegnelser som helter, skurker og essensielle arbeidere, ble en del av språket uten rom for sårbarhet og nyanser.

Pandemiens rasisme

Samforekomsten av COVID-19 og gjenoppstått rasisme, ofte kalt den doble pandemien, er tema for flere essayer. Anti-asiatisk rasisme ble forsterket gjennom stigmatisering av munnbind, og anti-svart rasisme førte til økte forskjeller. Rasismen ble også møtt med motstand, og flere bidrag foreslår konkrete måter sosialt arbeid kan delta i den antirasistiske kampen.

Grensedragninger og grenseoppløsninger

Essayene under dette temaet omhandler grenser – et sentralt tema under COVID-19. Grensene mellom arbeid og hjem har blitt hvisket ut, mens nasjonale grenser har blitt forsterket og har skapt barrierer som må overkommes. Andre grenser som har blitt tatt for gitt, har blitt synliggjort.

Spesialnummeret av Qualitative Social Work handler om sosialt arbeid under den pågående pandemien.

Politiske strategier og styring

Tatt for gitt, har også de mangfoldige tiltakende for sosial distanse og sosial kontroll blitt. Under pandemien har vi godtatt og tatt for gitt en rekke styringstiltak rettet mot våre kropper og våre følelser. Essayene i denne seksjonen peker på hvor ulik responsen fra ulike myndigheter har vært samt støtte og motstand i befolkningen.

Praksiseksempler fra hele verden

Den største emneknaggen i bunken vår ble allikevel praksiseksemplene fra urbane storbyer til arktiske småbyer. Her var det særlig tre temaer som gikk igjen. For det første mulighetene og utfordringene knyttet til digital praksis, enten det gjaldt terapi eller oppfølging av barn i fosterhjem. For det andre betydningen av gjensidig hjelp, støtte og frivillige organisasjoner. For det tredje viktigheten av profesjonell selvivaretakelse under kriser og katastrofer.

Dobbel risiko og livsløpsperspektiv

Pandemien rammer verken tilfeldig eller rettferdig. Essayene under denne overskriften omfatter hvordan COVID-19 har gjort særlig sårbare grupper enda mer sårbare og usynlige. Eksempler på dette er surrogatbarn som ikke ble hentet i India eller isolerte eldre uten tjenester i Ghana.

Fleksibilitet og omsorg i utdanning

Det tiende temaet omhandler smitteverntiltakenes særlige innvirkning på de som utdanner seg innen sosialt arbeid hvor praksis, kritisk refleksjon og gruppeprosesser vektlegges. Essayene viser hvordan et skifte til digital undervisning forsterket økonomiske forskjeller, men fokuserer også betydningen av fleksibilitet og omsorg i undervisning.

Problematiserer kjønns- og klasseforskjeller i akademia

Det siste temaet reflekterer tilbake på akademikerne selv og tar for seg ulikheter og posisjoner i akademia. Essayene problematiserer kjønns- og klasseforskjeller i akademia. Pandemien har gjort midlertidig ansattes situasjon ytterligere prekær, og økt forventningene til kvinnelige akademikeres omsorgsarbeid både hjemme og i klasserommet.

Vi håper at verden kan bli et bedre sted med en ny normal

Her kan du lese alle essayene: https://journals-sagepub-com.ezproxy.vid.no/toc/qswa/20/1-2