Min mor ble født i 1926 i den lille bygda Mongstad i Lindås kommune. Nå er Mongstad et oljeraffineri og selve symbolet på norsk velstand og utvikling. Da min mor vokste opp, var Mongstad ei fattig bygd bestående av småbrukere og fiskere, en sildoljefabrikk, en slipp, en butikk og posten.
Min morfar var småbruker og fisker. Mor hadde seks søsken. Av disse var det bare hun som fikk høyere utdanning. Det var alt familien hadde råd til. Det var ingen selvfølge å studere. Spesielt ikke for kvinner.
Sluggersykepleiere
Mor ble sykepleier. Haukelandsøster for å være presis. Deretter tok hun videreutdanning i Oslo og ble helsesøster. Hun tok også lederutdanning ved Norges høyere sykepleieskole. Innen hun ble 45 hadde hun vært avdelingssykepleier ved Haukeland, helsesøster i Nordfjord, bygget opp helsesøstertjenesten i Sola og Madla kommune og vært sykepleiesjef i Sandnes kommune og bygget opp hjemmebaserte tjenester der.
Hennes venninner var en gjeng «sluggersykepleiere». Dere vet sikkert hva jeg mener. Meget dyktige fagfolk, svært omsorgsfulle og samtidig bestemte damer, som gjerne sa helsedirektører og avdelingsoverleger midt imot hvis det var nødvendig. Flere av dem var utdannet ved institusjoner som nå er VID.
Alle må ha tilgang til utdanning
Da Misjonsskolen ble stiftet i 1843, var teologiutdanningen forbeholdt samfunnseliten. Vi endret det! Vi ga tilgang til teologiutdanning for helt vanlige folk.
Da Diakonhjemmet ble stiftet i 1890, Betanien i 1908, Diakonova i 1916 og Haraldsplass i 1918, var det nesten ikke tilgang til utdanning for kvinner i Norge. Vi endret det! Vi gjorde det mulig for kvinner fra alle samfunnslag å ta høyere utdanning.
Og hvem kan vi takke? Innovative ledere av misjons- og diakonibevegelsen i Norge, som skjønte at dersom vi skal endre Norge og verden, må alle ha tilgang til utdanning. Og så satte de i gang og utdannet fremtidens profesjonsutøvere. I høgskolens historiske røtter finner vi et innovativt gen som det er vårt ansvar å forvalte videre. Vi skal fortsatt utdanne fremtidens profesjonsutøvere.
På tross av at det egentlig ikke er så lenge siden min mor og hennes venninner fikk sin utdanning, er det i norsk utdanningsperspektiv likevel en evighet. Den gang var høyere utdanning for de få. Nå er det for alle.
VID utdanner fremtidens profesjonsutøvere
Den klassereisen min mor gjorde, har hele vårt samfunn gjort. Da jeg selv skulle velge, var det en selvfølge å søke høyere utdanning. Det fantastiske er at VID, ved sine historiske røtter, har vært sentral for at alle skal ha tilgang til utdanning i Norge! Det fantastiske er at våre stiftere har gitt oss et mye bedre rekrutteringsgrunnlag for å utdanne fremtidens profesjonsutøvere!
Ingen kommentarerer enda
La oss få vite hva du tenker