Språk er i mange tilfeller en forutsetning for god kartlegging og behandling. Mange innvandrere opplever at det er vanskelig å forstå og besvare ulike typer kartleggingsverktøy som de møter i helsevesenet. Hva kan vi gjøre for å sikre god smertekartlegging og en likeverdig helsetjeneste for pasienter med lite norskkunnskap?
Pasientrapporterte resultater (PROMs) er basert på spørreskjemaer som kartlegger helse og livskvalitet fra pasientens perspektiv (FHI, 2018b). Ved Avdeling for smertebehandling, Oslo universitetssykehus, fyller pasientene ut ulike spørreskjema før konsultasjon med helsepersonell. Gjennom dette kartlegges smerter, psykososiale faktorer og livskvalitet. Denne informasjonen blir vurdert og brukt i det videre kliniske arbeidet.
En del innvandrere er pasienter ved smerteklinikken. Andelen innvandrere er stadig økende i Norge. Ved inngangen til 2022 var det 1 025 175 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre her i landet, altså 19 prosent av befolkningen. I Oslo har over en tredjedel av befolkningen innvandrerbakgrunn (SSB, 2022a).
Forskning viser at langvarige smerter og muskel- og skjelettsmerter er mer vanlig hos innvandrere enn hos den øvrige befolkningen (FHI, 2018a; SSB, 2017). Mange innvandrere opplever at det er utfordrende å forstå og fylle ut skjemaene som brukes i klinisk praksis.
Pasienter uten tilstrekkelige norskkunskaper kan tilbys en kortversjon av spørreskjemaene, med samtidig hjelp av en tolk. Erfaring viser imidlertid at dette ikke fungerer godt nok. Dette kan gå ut over prinsippet om likeverdig behandling (Pasient- og brukerrettighetsloven, 1999). Et reelt likeverdig behandlingstilbud vil si at pasienter med ulike behov og forutsetninger iblant må behandles ulikt, tilpasset den enkeltes livssituasjon, kulturelle og religiøse bakgrunn og kommunikasjonsferdigheter (WHO, 2017). På bakgrunn av dette er det et sentralt spørsmål om oversettelser av PROMs er gode nok både når det gjelder språk og kulturell tilpasning.
Hensikten med studien var å få kunnskap om utfordringer ved oversettelse av PROMs, samt å utvikle språklig og kulturelt tilpassede versjoner av disse spørreskjemaene. Målspråkene var polsk, urdu, arabisk og somali, ettersom dette er morsmål blant de største innvandrergruppene i Norge (SSB, 2022b). Seks ulike spørreskjema ble benyttet. I tillegg ble bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, sivilstand og utdanning hos pasientene kartlagt.
Oversettelsesarbeidet besto av litteratursøk, frem- og tilbakeoversettelse (Phongphanngam & Lach, 2019; Wild et al., 2005) og diskusjoner og intervjuer med oversettere. I tillegg ble tolv pasienter, som alle var førstegenerasjons innvandrere fra de fire språkbakgrunnene, intervjuet etter at de hadde fylt ut skjemaene.
Det framkom fire hovedutfordringer knyttet til oversettelser av PROMs. Blant annet fant oversetterne det mer utfordrende å oversette spørreskjemaene enn litterære tekster. På generelt grunnlag mente de at enkle spørsmål gjerne blir riktig oversatt, men at oversettelsen av lengre og mer kompliserte spørsmål kan bli svært dårlig, og i verste fall helt uforståelige. En mulig konsekvens kan dermed bli at slike spørsmål ikke bli besvart. En av oversetterne kalte det «Google translate-oversettelser», og mente at mange av de som oversetter har utilstrekkelige kunnskaper om både målspråket, kulturen og medisinsk terminologi. Oversetterne mente at det er viktig at de som skal oversette har en fot i hver kultur, fordi oversettelse ikke bare er en språklig ferdighet. Dette kan igjen påvirke grunnlaget for behandlingen. En oversetter uttrykte:
“Jeg tror at språket er nøkkelen til alt. Hvis språket er feil, kommer man ikke til målet".
Gullstandarden for oversettelser er frem-og-tilbake oversettelse, men et resultat av studien viste at det i tillegg er behov for ekspertkontroll. Flere av oversetterne påpekte imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig på grunn av språklige og kulturelle forskjeller mellom målspråket (språket det er oversatt til) og originalspråket (her: norsk). Meningensinnholdet kan dermed bli endret i denne prosessen. En arabisk oversetter påpekte for eksempel at:
“Norsk er mye mer konkret enn arabisk. På arabisk, bruker man mye mer ord, mens på norsk går man rett på sak. […] Det er hyppig bruk av synonymer på arabisk, man bruker de samme ordene etter hverandre, f.eks. redd, frykt, bekymring, være engstelig for noe, for å forsterke det".
Oversettelser til arabisk er også utfordrende fordi det muntlige språket er friere enn den konsise formen i PROMs. I tillegg brukes arabisk i 22 ulike land, og det kan være dialektforskjeller i tillegg til forskjeller i skriftlig og muntlig språk. Oversetterne anbefalte derfor ekspertkontroll i form av at oversettelser kontrolleres av en fagperson innenfor det aktuelle feltet som har målspråket som morsmål, samt at oversetter og fagperson sammen godkjenner den endelige versjonen.
Oversetterne opplevde det vanskelig å oversette enkelte ord og uttrykk i skjemaene, og hadde behov for avklaringer for å unngå feil. Et eksempel er begrepet hyperventilering. I den første somaliske versjonen ble dette oversatt som "pust". I diskusjon med den somaliske oversetteren ble vi enige om at «raskt/ofte» måtte legges til i parentes for å gjøre betydningen mer presis. Den arabiske oversetteren fortalte at angst har en tendens til å bli forstått som bekymring og foreslo at noen spørsmål og begreper kan forklares i en fotnote eller parentes.
I tillegg kan målspråket mangle ord for det som skal oversettes. Pashto mangler for eksempel et ord for begrepet "angst". Ordet som brukes, "estrab", kan også bety å være trist eller ha en følelse av bekymring. I kulturer hvor det snakkes lite om psykisk helse, kan ord som beskriver psykiske lidelser være lite kjent eller det kan være tabu, som å snakke om mental helse, seksualitet og selvmord. Mens enkelte av de intervjuede fant at dette var temaer det var greit å snakke om, var det vanskelig eller utelukket for andre. Disse variasjonene synes i større grad å være personbetinget enn betinget av kulturell bakgrunn.
En pasients helsekompetanse kan ha sammenheng med utdanningsnivå og påvirke forståelsen av spørreskjemaer. Enkelte pasientintervjuer viste at det kan være stor forskjell på pasientens og helsepersonellets forståelse av sykdomsårsaker og behandling. Dette var også et tema oversetterne var opptatt av. Den arabiske oversetteren påpekte at
“Som pasient må en være høyt utdannet for å forstå, særlig innen psykiatri. Det skriftlige språket er veldig annerledes enn det muntlige. Det er begreper som ikke brukes i muntlig språk".
Ifølge ham kan dette være et problem uansett hvor god oversettelsen er.
Det kan være store kulturelle forskjeller mellom mennesker med felles språk. Dette gjelder særlig språk som benyttes over store geografiske områder, f.eks. arabisk eller kinesisk. Dette kan, i tillegg til den språklige oversettelsen, ha betydning for forståelsen av innhold.
I utgangspunktet uttrykte alle pasientene i studien at det var uproblematisk å fylle ut skjemaene. I løpet av intervjuene ble det imidlertid klart at det var både språklige og kulturelle problemer knyttet til oversettelsene til deres respektive språk. Enkelte spørsmål var ganske enkelt uforståelige eller de ble oppfattet som forvirrende. Samtalene rundt oversettelsene førte dessuten til at enkelte pasienter oppdaget at de hadde misforstått og gitt uriktige svar. I slike situasjoner er det viktig at en tospråklig og tokulturell tolk med kunnskap om både medisinske og “lekmannsuttrykk" er til stede for å forklare vanskelige ord og uttrykk mens pasienten fyller ut spørreskjema.
Utfordringer relatert til oversettelse av PROMs kan føre til usikkerhet om hvorvidt pasientenes svar er gyldige. Det er derfor viktig at helsepersonell setter av tid til å kommunisere med pasientene etter at de har besvart spørreskjema for å oppklare eventuelle misforståelser.
Originalartikkelen som denne saken er basert på er publisert og kan da leses i sin helhet: Alpers, L-M. & Hanssen, I. (2022). Culturally Congruent And Linguistically Correct Translations Of Proms As A Basis For Communication In Healthcare. Journal of Intercultural Communication, 22(4), 1-13.
FHI. (2018a). Helse i innvandrerbefolkningen. https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/helse-i-innvandrerbefolkningen/, 21.12.2022
FHI. (2018b). Spørreskjemabanken. https://www.fhi.no/kk/brukererfaringer/sporreskjemabanken2/, 21.12.2022
Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. Retrieved from https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=pasientrettighetsloven, 21.12.2022
Phongphanngam, S., & Lach, H. (2019). Cross-cultural Instrument Translation and Adaptation: Challenges and Strategies. Pacific Rim Int Nurs Res, 23(2), 170-179.
SSB. (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger:
SSB. (2022a). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Retrieved from https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre, 21.12.2022
SSB. (2022b). Landbakgrunn for innvandrere i Norge. 2022. https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring, 21.12.2022
WHO. (2017). Human rights and health. Retrieved from https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/human-rights-and-health, 21.12.2022
Wild, D., Grove, A., Martin, M., Eremenco, S., McElroy, S., Verjee-Lorenz, A., & Erikson, P. (2005). Principles of Good Practice for the Translation and Cultural Adaptation Process for Patient-Reported Outcomes (PRO) Measures: report of the ISPOR Task Force for Translation and Cultural Adaptation. Value Health, 8(2), 94-104. doi:10.1111/j.1524-4733.2005.04054.x
+47 990 90 005
post@vid.no
Postboks 184 Vinderen, 0319 Oslo
Campuser
Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes
Ingen kommentarerer enda
La oss få vite hva du tenker