I 2019 fyller vernepleierutdanningen ved VID vitenskapelige høgskole, Fakultet for helsefag i Sandnes, 50 år. Det er det verd å feire!
Et populært studievalg
Vernepleiere har en bred helse- og sosialfaglig kompetanse, og er av den grunn en etterspurt yrkesgruppe i arbeidslivet. Vernepleiere er å finne i mange ulike stillinger og tjenesteområder, både i hjemmebaserte tjenester, spesialisthelsetjeneste, skole, barnehage, eldreomsorg, psykisk helsearbeid, rusomsorg, barneverntjenester, kriminalomsorg og flyktningetjenester. I de senere årene har det vært en markant økning i antall søkere til utdanningen, noe som er lovende med tanke på tilveksten av nye vernepleiere.
VID tilbyr i dag både heltids- og deltidsstudier i vernepleie. Hvert år tas det opp 90 studenter på heltidsstudiet og 65 studenter på deltidstudiet. De fleste har tilhørighet til studiestedet i Sandnes, men deltidsstudentene møter også fram i VID sine lokaler i Haugesund og Bergen. Der får de undervisning og veiledning via videokonferanse og Skype. Mye studentaktivitet forgår også på e-læringsplattformen CANVAS.
Opprør mot institusjonsbasert omsorg
Historisk har vernepleierutdanningen sitt utgangspunkt i omsorgen til personer med utviklingshemming. Utdanningen vokste fram med bakgrunn i et opprør mot institusjonsbasert omsorg tidlig i 1960 årene og de forholdene utviklingshemmede da levde under. Opprøret handlet også om kritikk av en ensidig medisinsk og sykepleiefaglig tenkning som rådet i omsorgen for «åndsvake», som det het i den tiden. Ole B. Munch, overlege ved Emma Hjorths hjem i Sandvika, regnes som vernepleierutdanningens far. Han ville etablere en helse- og sosialpedagogisk utdanning med vekt på opplæring og utvikling, og den første vernepleiererutdanningen ble etablert på Emma Hjorths hjem i 1961.
Vernepleierskole på Nærland i Hå
Som den andre i landet, ble det 16. mars 1969 åpnet en vernepleierskole på Nærland i Hå kommune. Skolen lå i tilknytning til Nærlandheimen, en sentralinstitusjon for mennesker med utviklingshemming etablert i 1948. Både vernepleierskolen og Nærlandheimen var eid og drevet av Det Norske Diakonforbund. Skolen ble værende på Nærland fram til 2007, da den flyttet inn i nye lokaler i Vågsgaten i Sandnes. Parallelt med flyttingen fusjonerte skolen med Diakonhjemmet Høgskole.
En del av VID vitenskapelige høgskole
I 2016 skjedde en større fusjon av flere private høgskoler og vernepleierutdanningen er i dag en del av VID vitenskapelige høgskole. Fra 2022 vil vernepleierutdanningen være lokalisert ved VIDs campus i Stavanger.
Ansvarsreformen fra 1991, også kalt HVPU-reformen, innebar at ansvaret for psykisk utviklingshemmede ble overført fra fylkeskommune til kommune. Dette var en levekårsreform som hadde bakgrunn i svært dårlige levekår i datidens institusjonsomsorg. Ansvarsreformen innebar en viktig endring i omsorgen for utviklingshemmede. Institusjoner ble nedlagt, og de som bodde der, flyttet etter hvert over til boliger i sine hjemstedskommuner. Ambisjonen med reformen var at utviklingshemmede skulle få tjenester på lik linje med alle borgere i kommunene og ha mulighet til å leve og bo som andre.
Nye retningslinjer fra 2019
Ansvarsreformen førte også til endringer i innhold og arbeidsform i vernepleierutdanningen. Kunnskap om utviklingshemming og utviklingshemmedes levekår har fremdeles stor plass i utdanningen. I 2019 kom det en ny forskrift som angir nasjonale retningslinjer for vernepleierutdanning. I formålet med utdanningen heter det blant annet utdanningen skal gi kandidatene kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming. Vernepleiere skal ha særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal vernepleiere ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.
I dag utfordres vernepleierutdanningen til samarbeid både med feltet vi utdanner til og med brukergrupper som har behov for vernepleiernes kompetanse. Ansatte ved vernepleierutdanningen i VID har de senere årene ledet flere prosjekter knyttet til tjenesteutvikling hvor samarbeid med personer som har utviklingshemming har stått sentralt.
Det er utfordrende å utvikle en god metodikk der utviklingshemmedes egne stemmer kommer fram. En slik metodeutvikling er likevel nødvendig for at utdanningen og tjenestetilbudene skal bli bedre. En metodikk som fremmer inkludering, deltakelse og medvirkning er ikke bare viktig for arbeidet sammen med personer som har utviklingshemming, metodikken er også overførbar til andre brukergrupper som har kognitive funksjonsnedsettelser.
Det må være et engasjement i bunn
«Ingenting om oss uten oss!» er et viktig uttrykk for gode levekår for personer som har behov for hjelp til å mestre hverdagslivet og god profesjonell praksis. En god profesjonell praksis må bygge på engasjement for personen som har behov for tjenestene, og nye metoder for å få fram den enkeltes stemme. Vernepleiere har en viktig samfunnsoppgave når det gjelder å legge til rette for inkludering og deltakelse for alle, og å motvirke utenforskap.
Vernepleierutdanningen fyller 50 år! Det er en relativt ung utdanning, men har vist seg å kunne overleve og tilpasse seg samfunnsutviklingen. Vi vet at kvalitet i utdanning er avhengig av mange faktorer, ambisjonen er å utdanne kandidater som har kompetanse som etterspørres i arbeidslivet i mange ti-år til.
Laila Luteberget, førstelektor og studieleder ved deltidsutdanningen i vernepleie
Elisabeth Kiær, førstelektor og studieleder for heltidsutdanning i vernepleie
Kristin Fjelde Tjelle, dekan ved fakultet for helsefag
innleggene om VID
+47 990 90 005
post@vid.no
Postboks 184 Vinderen, 0319 Oslo
Campuser
Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes
Ingen kommentarerer enda
La oss få vite hva du tenker