Selv om vi hverken kan se eller ta på verdier, så forbindes verdier ofte med noe attraktivt. Svaret på spørsmålet «Hva er viktig?» vil peke i retning av hva verdier er. Det vil kunne spenne fra mål til moral, fra det vi ønsker å gjøre til det vi tenker vi bør gjøre.
Verdibegrepet anvendes innenfor ulike faglige sammenhenger, for eksempel innenfor økonomiske teori, innen samfunnsvitenskapelige teorier og innen filosofi og etikk. Verdier uttrykker de mest grunnleggende prioriteringene i menneskers liv. De ligger til grunn for våre valg, beslutninger og handlinger, enten vi er bevisste på det eller ikke.
Hva vil det si å være verdibevisst?
Ettersom verdier kan tjene både gode og dårlige hensikter, og alt vi gjør kan sies å være verdibasert, så synes verdibevissthet å være sentralt. Bevisstgjøring innebærer refleksjon, det vil si å tenke over eller å speile noe.
En verdibevisst student, medarbeider eller leder reflekterer over intensjoner og konsekvenser av handlinger. Hun eller han er bevisst på hvilke verdier som er drivkraften bak handlingene, og reflekterer videre over hva slags verdier man kommuniserer med sitt handlingsmønster.
Det er minst to ulike måter å bevisstgjøre seg verdier på. Den første innfallsvinkelen er verdier for praksis, der verdier er ledestjerner eller markører som skal lede til handling, altså at verdiene kommer før handling. Et eksempel er organisasjoners kjerneverdier som skal implementeres i organisasjoner. Da reflekterer vi over hvordan kjerneverdiene kan få et praksisuttrykk.
Bokstavene i VID står for verdiene som høgskolen bygger på: Vitenskapelig, Internasjonal og Diakonal. Hvordan kommer eksempelvis verdien vitenskapelig til uttrykk i praksis? Spørsmålet innebærer en bevisstgjøring der verdier danner intensjonsgrunnlag for handling.
Den andre måten å bevisstgjøre seg verdier på er verdier i praksis, da begynner vi i motsatt ende av ledestjernene, det vil si i de enkelte handlingene. Vi reflekterer da retrospektivt over hvilke verdier som er mest dekkende for handlingene våre.
For eksempel, hvilke verdier kommer til uttrykk i lunsjen, i avdelingsmøter, i prosjektsamarbeid, i undervisning, i veiledning, i forskning, i vanskelige situasjoner eller hendelser, i rutinehandlinger osv. På denne måten reflekterer vi over hva slags verdier vi faktisk kommuniserer med vårt handlingsmønster. Det er bevisstgjøring av verdier som ligger gjemt i våre praksiser.
Hvorfor verdibevissthet?
For det første, når vi reflekterer over praksis, kan vi forbedre praksis! Og vi kan utvikle ny organisatorisk praksis, også kalt innovasjon.
For det andre kan vi lære av våre feil og forhåpentligvis ikke fortsette å gjøre de samme feilene igjen og igjen. Verdibevissthet gir en ytterligere dybde og vil kunne styrke oss i å se valgmuligheter, se verdier som konkurrerer, og foreta kloke valg og beslutninger.
For det tredje, når vi er bevisste på hvem vi er til for, for eksempel som organisasjon eller profesjon, og hva som er vårt oppdrag og formål, da foregår meningsskapende refleksjonsprosesser. Jeg tror det er viktig å snakke om og holde det meningsbærende levende, det vil si formålet og oppdraget, for det skaper motivasjon og mening.
Hvordan kan verdibevissthet fremmes?
Verdibevissthet krever langsom tenkning, til forskjell fra rask eller intuitiv tenking, slik Daniel Kahneman beskriver det i sin bok «Tenke, fort og langsomt». Tenke langsomt kan skje individuelt eller i grupper. Fordelen med gruppe er at man får speiling, innspill og impulser fra andre, og får dermed noe ut over egne tankerekker.
Verdibevissthet kan fremmes ved å drive kontinuerlig verdiarbeid som kan institusjonaliseres, eksempelvis ved å etablere en «verdiprat» som en fast post på møteagendaen, slik en mellomleder og masterkandidat i verdibasert ledelse ved VID har innført i sin organisasjon.
Verdibevisste ledere vil kunne påvirke verdier i organisasjoner, for eksempel ved å etablere hensiktsmessige standarder, og ved å trekke opp grensen for hva som anses som uakseptabel atferd. Verdibevisste ledere har i så måte en spesiell mulighet til å fremme og bevare verdier som er knyttet til organisasjonen.
En annen praktisk innfallsvinkel til verdiarbeid som fremmer verdibevissthet er refleksjon i grupper slik som etiske refleksjonsprosesser der dilemmaer tas opp. Refleksjon i grupper kan også innebære å tenke gjennom vanskelige situasjoner en står i eller har stått i, uten å spesifisere et dilemma.
I slike prosesser kan man bli mer klar over sine følelser, som igjen kan gi verdifull informasjon om hvilke verdier som står på spill. Følelser kan på den måten fungere som veivisere til verdier. Refleksjon i grupper kan også innebære å speile og tenke over dagligdagse praksiser for å bli oppmerksom på verdier som ligger gjemt i våre handlinger, og for å muliggjøre forbedring av praksis.
Studenter, medarbeidere og ledere, hva gjør vi per i dag og hvordan kan vi styrke verdibevisstheten ytterligere ved VID?