Barne- og familiedepartementet (BFD) har nedsatt et ekspertutvalg som skal bidra til å utvikle barnevernet.
Hensikten er å finne bedre løsninger på noen av de utfordringene barnevernet står overfor, særlig med tanke på hvordan barnevernet kan møte barn og familier med de største behovene.
Kvalitet og rettssikkerhet
Utvalget skal vurdere rettssikkerheten i ulike faser i barnevernets arbeid, og hvordan barnevernet kan sørge for bedre kvalitet og rettssikkerhet i alvorlige og sammensatte saker. De skal også vurdere hvorledes tilbudet til de barna som trenger mest oppfølging bør innrettes.
Arbeidet omfatter temaer som: Tilgang til kompetanse og tiltak i de vanskeligste sakene, kvalitet på beslutningsgrunnlaget i tvangssaker, styrke oppfølgingen av foreldre etter omsorgsovertakelse med sikte på gjenforening og sørge for bedre institusjonstilbud til barna med særlig omfattende behov for oppfølging. Utvalget skal avgi en rapport i form av en offentlig utredning (NOU) som er en faglig utredning som gir grunnlag for politiske forslag og ofte behandles som en rettskilde.
Har utvalget legitimitet?
Vi er positive at barne- og familieministeren har satt ned et utvalg som skal utrede tiltak som kan gi et bedre barnevern, men vi stiller spørsmål ved sammensetningen av og mangel på bredde i ekspertutvalget.
Medlemmene består av en barnevernforsker som er professor i statsvitenskap, fire jurister, fire psykologer, en økonom, en kommunedirektør, en representant fra det kommersielle barnevernet og en representant for Landsforeningen for barnevernsbarn.
Vi er ikke i tvil om at medlemmene i utvalget har høy kompetanse, men hvilken legitimitet får utvalget når stemmene til foreldre som er fratatt omsorgen for barna sine, saksbehandlere, ledere i barnevernet, representanter for ideelt barnevern, ansatte i barnevernsinstitusjoner og andre, ikke deltar?
I følge Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder for utvalgsarbeid i staten (2019) er formålet med å nedsette et offentlig utvalg at regjeringen/departementet ønsker et bedre grunnlag for å utvikle og gjennomføre offentlig politikk på et område. Det innebærer å utforme forslag til tiltak og tydelig identifisere virkningene av ulike tiltak. Å utvikle felles problemforståelse og mål på områder med interessemotsetninger eller konflikter er verdt å se på. Et ekspertutvalg i barnevernet må være sammensatt av eksperter på problemstillingene som skal utredes, og det skal være i stand til å belyse hvilke virkninger saksforholdet vil ha for gruppen vedkommende representerer og andre grupper. Hva vil de positive og negative virkningene av tiltakene som vil bli foreslått og hvem blir berørt?
Når så mange berørte parter ikke er representert i det foreslåtte ekspertutvalget, stiller vi oss kritiske til om utvalgets sammensetning representerer tilstrekkelig bredde for å skape et godt grunnlag for politikkutformingen på de skisserte områdene.
Uenighet og dilemmaer
Utvalget skal utrede områder kjennetegnet av stor grad av faglig uenighet og dilemmaer, verdivalg og motstridende interesser. Av denne grunn må ikke sammensetningen av utvalget bli skjev ut fra faglig ståsted fordi utvalget skal bidra til å avklare vanskelige spørsmål i barnevernet som det er faglig uenighet om. Vi mener at BFD ikke har tenkt seg grundig nok om ved nedsettingen av utvalget, noe som må være ubehagelig for utvalgets medlemmer også. Vi stiller også spørsmål om det trengs flere utvalg for å utrede de omfattende problemstillingene som er skissert. Dette vil kunne sikre bedre representasjon i utvalgsarbeidet.
Innlegget ble først trykket i avisa Vårt Land den 29.3.21 og er skrevet av:
Merethe Løland, leder av Organisasjon for barnevernsforeldre
Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen FO
Laila Sveen Østli, leder av Norsk barnevernlederorganisasjon
Asbjørn Sagstad, arbeidsutvalget i Ideelt Barnevernsforum
Tor Slettebø, professor VID vitenskapelige høgskole