Høsten 2018 reiste jeg med mann og tre barn til Durban, Sør-Afrika. Jeg hadde mottatt støtte til en forskningssabbat på fire måneder finansiert av Norges forskningsråd gjennom VID vitenskapelige høgskole. Jeg skulle jobbe med prosjektet ‘The Norwegian Mission’s Educational Work in Zululand and Natal (1940-1955)’.
Med meg på reisen hadde jeg arkivmateriale relatert til Det norske misjonsselskap og deres utdanningsprosjekt i Sør-Afrika fra Misjons- og diakoniarkivet, VID. Jeg hadde også med meg en invitasjon fra University of KwaZulu-Natal.
En magisk reise
Det var magisk å lese gjennom konferanserapporter, Misjonstidende, Misjonsselskapets barneblad, årbøker, brev og rapporter samtidig som jeg opplevde regionen. Skolene og misjonsstasjonene jeg leste om, som lærerskolen Umpumulo og misjonsstasjonen Kwa Mondi i Eshowe, kunne jeg besøke! Jeg så spor etter norske misjonærer gjennom museum, gravstener, hus og mennesker som hadde vært i kontakt med dem.
Det som gjorde oppholdet ekstra spennende var samtalene jeg fikk med fem kvinner som hadde vært elever på norske misjonsskoler på 1940-50-tallet. Målet var å samle inn livshistorier fra kvinner som hadde erfart å gå på norske misjonsskoler for å få frem deres perspektiv. Jeg var så heldig å treffe Shobede Nozipho ved kirken i Kwa Mondi. Hun hjalp meg å finne kvinnene, oversette og hun guidet meg til Kangelani, hvor en av de norske misjonsstasjonene jeg kunne lese om i arkivmaterialet hadde vært.
To perioder som skilte seg ut
Gjennom å lese arkivmaterialet oppdaget jeg at det var spesielt to perioder som var interessante med hensyn til misjonens utdanningsprosjekt. Under andre verdenskrig var misjonens skoler som ikke mottok støtte fra myndighetene truet. Misjonærene hadde på grunn av krigen mistet økonomisk støtte fra Norge og provinsmyndighetene hjalp dem ut av den vanskelige situasjonen. Under apartheidregimet, som kom til makten i 1948, var det imidlertid skolene som mottok økonomisk støtte fra myndighetene som først og fremst var truet grunnet Bantu Education Act. Dette var en skolelov med mål om å overføre skolene fra provins- til sentralmyndighetene og la, i tråd med apartheidpolitikken, lokale samfunn ta seg av dem.
Disse to periodene ble fokus i de to artiklene jeg publiserte etter oppholdet. Se videosammendrag av artiklene her:
Negotiating Norwegian Mission Education in Zululand and Natal during World War II
A time of destiny for mission schools in Zululand and Natal under the policy of Bantu Education
Artiklene illustrerer hvordan den politiske og lokale konteksten påvirket skolearbeid til misjon og kirke, noe jeg har vært opptatt av siden min forskning på utdanning på Madagaskar.
På KwaZulu-Natal universitetet i Durban, og også i Cape Town, kom jeg i kontakt med Sør-afrikanske historikere. Professor Kalpana Hiralal ble rekruttert inn i et av VID’s fremragende forskningsprosjekt ‘Connected Histories - Contested Values World Lutheranism and Decolonisation: Processes of Transloyalties, 1919-1970 (CHCV)’
Samarbeid og videre forskning
Vi samarbeider nå om et bokkapittel som handler om kvinner, utdanning, misjon og (trans)lojalitet blant Zulu og Indiske kvinner i KwaZulu-Natal. I dette prosjektet bruker vi blant annet aktivt en av livshistoriene jeg samlet inn gjennom samtalene med de tidligere elevene.
Referanser:
Rosnes, E. V. (2021). 'Negotiating Norwegian mission education in Zululand and Natal during World War II'. Mission Studies 38 (1). Doi:10.1163/15733831-12341773.
Rosnes, E. V. (2019). ‘A Time of Destiny for Norwegian Mission Schools in Zululand and Natal under the Policy of Bantu Education (1948-1955)’. History of Education. Doi:10.1080/0046760X.2019.1658811.