Et nytt semester er i gang, og etter et usikkert og merkelig vårsemester, går vi heldigvis høsten i møte med studenter på campus. Noen studenter fikk endelig se igjen gamle venner, og forhåpentligvis fikk også de fleste nye studentene på VID sjansen til å få seg nye venner i et ukjent og nytt miljø. Tilbakemeldingene fra nye studenter, faddere, fadderstyrene, og skolen har vært svært positiv, og vi i parlamentet er stolt over alt det gode arbeidet som er lagt ned for at de nye studentene skal få et godt sosialt fotfeste tidlig i studiet.
Nå er fadderuken over og både fysiske og digitale forelesninger har startet for fullt, og det har også rekrutteringen til studentorganisasjoner. For nå er det planlagte opplegget for å sikre studentene tilhørighet i en gruppe avsluttet, og det enda viktigere arbeidet om å bevare sosial trygghet startet. Vi må alle samarbeide om å hindre ensomhet blant studentene, for det er ikke studentorganisasjonenes og studentdemokratiets jobb alene. Vi er avhengig av at alle hjelper oss, og det starter med en god holdning til studenters rolle.
Studenter har behov for å være sosiale
Selv om studentene på VID ofte utdanner seg innenfor retninger med mye menneskekontakt og derfor gjennomgår praksis som en del av utdanningen, så skal det understrekes at de fortsatt er studenter. De studentene som går helsefaglige utdanninger er å regne som helsepersonell fra de starter på studiet. Derfor er de omfattet av andre lover og retningslinjer enn mange andre studenter, men det betyr likevel ikke at underviserne skal legge seg opp i hva studentene bruker fritiden sin på. Det å aktivt oppfordre studenter til å ikke delta på arrangementer hvor det er alkohol og flere andre studenter er ikke greit. Det må være en tillit til at våre studenter følger de regler og bestemmelser som gjelder dem.
«fritid får konsekvenser for praksis» hørte jeg i en av mine forelesninger denne uken. Det er et utsagn jeg anerkjenner at bærer med seg noe sannhet, men å videre hevde at aktiviteter tilsvarende fadderuken er det som ødelegger for praksis blir feil. Slike utsagn bidrar bare til ytterligere isolasjon og ensomhet blant studentene. Vi må heller strebe etter å bygge opp, reklamere for, og styrke de sosiale tilbudene som både samskipnad, studentorganisasjoner og studentrådene kommer med. Underviserne må være klar over hvilket budskap de sender ut til studentene, og «fylla»-skam ønsker jeg meg frabedt.
Ha litt tillit til studentene
Noen studenter har et godt sosialt nettverk utenfor skolen, andre studenter har det ikke. Noen studenter ønsker aller helst alkoholfrie aktiviteter, og der er både studentrådene og studentorganisasjonene våre flinke til å tilby både alkoholfrie og alkoholfokusfrie arrangementer. Likevel er det en god del studenter som ønsker arrangement hvor de kan drikke alkohol og være med venner fra studiet. Det hadde vært kjekt om vi alle var enige om at et slikt tilbud, som er både bra og ønsket, ikke ødelegger for praksisgjennomføringen hos de som deltar.
La studentene våre være studenter. La de melde seg inn i studentorganisasjoner, i studentdemokratiet. La de være aktiv i studentidretten. La de dra på kulturarrangementer, og la de dra på byen. La de drikke alkohol, eller gi de muligheten til å la være å drikke alkohol. Uansett så ha tillit til at de følger regler og retningslinjer på linje med andre i samfunnet, og la deres fritid forbli privat.