VID-bloggen

Hva skal til for å leve bærekraftig?

Skrevet av Ståle Søbye | 26. mai 2019
17. mai hørte jeg en tale holdt av en jente på 12 år. Hun slo fast at måten vi lever på ikke er bærekraftig. I talen spurte hun: «hva skal til for å leve bærekraftig?» og svarte selv at det er noe hennes generasjon må finne ut av. 
 

Det er trist å høre hvordan hun og andre unge har mistet tilliten til at dagens voksne er i stand til å løse miljøutfordringene på en bærekraftig måte. Det er trist, men samtidig forståelig.  

Sammenhengen mellom menneskeskapte CO2 - utslipp og global oppvarming er godt dokumentert og har vært det i mange tiår.  En sunn skepsis til forskningsresultater er fornuftig, men det å fornekte denne sammenhengen er en risiko vi ikke kan ta, fordi konsekvensene er for store. 

Problemene forsvinner ikke ved å ignorere dem

Tidlig på nittitallet meldte jeg meg inn i Fremtiden i våre hender. Sentralt i deres budskap var en problematisering av økonomisk vekst og økende forbruk. Min måte å respondere på var å redusere eget forbruk. Det viste seg å være vanskelig. For eksempel var jeg glad i å reise. Avstanden mellom eget og bærekraftig forbruk ble etter hvert for stort, og å forfekte budskapet om at den enkelte har ansvar for å redusere eget forbruk, ble ubehagelig.

Men problemer blir sjelden borte ved å snu seg vekk. 

Hva skjer innenfor universitets- og høgskolesektoren? 

University of San Francisco hevder at de nå er karbonnøytrale 31 år før opprinnelig målsetting. Det har de klart ved å satse på å utnytte solenergi, mikroturbiner som produserer varme og elektrisitet, gjennom oppgradering av byggene, resirkulering, ved å kutte ut all plastbruk og servere kortreist mat i kantinen, tilrettelegge for bruk av sykkel, oppmuntre til å bruke offentlig transport ved dele ut gratis månedskort til bachelorstudenter og reduserte priser til ansatte. Det resterende forbruket kompenseres ved kjøp av klimakvoter.

Miljøsatsingen medfører betydelige investeringer, både økonomiske, men også i form av økte CO2 - utslipp da investeringer i miljøtiltak som passivhus, vindmøller og solcellepaneler medfører en økning i CO2-utslipp på kort sikt. Økonomiske investeringer avskrives over mange år.  Samme logikk bør brukes når det gjelder investeringer i miljøtiltak; å tenke livsløp når en vurderer tiltak for å redusere miljøbelastningene.

VID vil også ta ansvar

VID utdanner, forsker, formidler og har, som andre utdanningsinstitusjoner, en betydelig påvirkningsmulighet. VID har startet et arbeid med å bli miljøsertifisert. Sentralt i dette arbeidet blir å sette seg et mål for nivå på CO2- utslipp. Hvor skal VID legge lista? Hvilke ambisjoner skal VID ha for arbeidet med bærekraft? Det er på høy tid å besvare slike spørsmål og ikke minst ta konsekvensen av svarene.

Miljøsertifisering stiller krav til tiltak innenfor avfall, transport, innkjøp, arbeidsmiljø og energi ved månedlig oppfølging av eget energiforbruk. Miljøtiltakene skal implementeres på alle nivåer i høgskolen og følges opp som en integrert del av arbeidet med virksomhetsstyring.

VIDs campuser skal være bærekraftig

VID er samtidig i gang med store samlokaliseringsprosjekter i Bergen, Oslo og Rogaland. Seks campuser skal bli til tre. Campusstrategien til VID sier at campus skal være bærekraftig i miljømessig, sosial og økonomisk forstand. En sentral del av Statsbyggs miljøstrategi dreier seg om gjenbruk av bygg og arealeffektivitet, noe det planlegges for i arbeidet med campusutvikling i VID.     

VID har startet et strukturert arbeid for økt bærekraft, lovlig sent vil sikkert noen hevde. Vi føler presset, men ser også mulighetene, noe som er et godt utgangspunkt for videre arbeid. Vi ønsker innspill fra studenter, ansatte og andre på prioriteringer og forslag til miljøtiltak.

Summen av våre valg vil påvirke hvordan samfunnet utvikler seg, og våre valg påvirker tolvåringens 17. mai tale i 2040.