En hilsen fra sykepleiestudenter i Krishnagiri India

Vi er tre jenter Kamilla, Hanna og Agnete som studerer sykepleie ved VID. Akkurat nå er vi i praksis i emne 13 i India.

Her jobber vi med ungdom fra 13-18 år på et hiv-senter. Stedet vi er på drives av The Camillians Brothers som er en katolsk brødre-orden.

Vårt prosjekt her går ut på å lære jentene om menstruasjon. Ettersom det er brødre som driver senteret er det ikke mange kvinner her, og jentene har derfor et behov for informasjon om temaet.

Å være på senteret er som å være på en retreat for kropp og sjel. Det er tidlig opp hver morgen, og vi kan delta i valgfri trening med ungdommene.

Stedet ser ut som en botanisk hage, det er som å være i et ødemarkens paradis. Vi er omgitt av palmer, blomster, sommerfugler, mangotrær, vannmeloner, papaya og grønnsaker! Kostholdet består av 80% ris. Resten på tallerkenen er dyrket i hagen. Heldigvis har vi fått med oss litt fiberrik mat fra det nærmeste supermarkedet som er 2 timer unna med bil.

Varmesesongen er på vei, og det blir varmere for hver dag. På grunn av kultur må vi dekke til skuldre og knær. Heldigvis har vi funnet et fristed på takterrassen hvor vi kan lette litt på kleskoden.

Før vi kom hit var vi tre uker i byen Pondicherry. Der hadde vi undervisning, kafeliv, strandliv og klosterliv av høy kvalitet. Vi var så heldige at vi hadde med to dyktige lærere fra skolen som foreleste i emne 12 og 13. Dette var lærerike forelesninger med høy kvalitet som ga oss en god start til å begynne å skrive bacheloroppgave. Vi hadde også fantastiske gode forelesninger i emne 13, noe som gjorde det mye lettere å starte prosjektet da vi kom ut i praksis.

Her nede har vi altså fått tjuvstartet på bachelor. Vi har også fått en annerledes praksisperiode som gir oss unike erfaringer og opplevelser. Og sist, men ikke minst, har vi fått masse D-vitamin og papaya!

Vi vil anbefale alle som har muligheten til å gripe sjansen og reise utenlands. Ved å ta en praksisperiode i utlandet får du en annerledes, spennende og unik erfaring før du plutselig står der med vitnemålet i hånda og er nødt til å ta fatt på arbeidslivet som venter oss alle.

Om det er noe mer du lurer på kan du gjerne sende oss en melding.

Hilsen Agnete, Kamilla og Hanna